I deklarasjonen som ble sendt til media i forkant av pressekonferansen begrunnes initiativet slik:

”Vi mennesker som har flyktet fra islamsk terrorisme, vi som kritiserer innblanding av religion i menneskenes hverdagsliv, vi ateister og sekulære mennesker som forsvarer menneskerettigheter og kvinners rettigheter, har fått nok”.

”Vi er ikke lenger muslimer”
Ordfører i Tyskland og initiativtaker til kampanjen, iranskfødte Mina ahadi, var tilstede og holdt en tale der hun fortalte om bakgrunnen for kampanjen og den store fremgangen den har hatt i Tyskland.

Sekulær bevegelse
Ex-muslimer har som mål å danne en motvekt til islamske organisasjoner, bryte tabuer og forsvare sekularismen.

– Dette er en ny bevegelse for sekularisme som kan kalles for en ny renessanse i Europa”, fastslo Ahadi, som mente at islam verken kunne reformeres eller moderniseres. Frafall av islam straffes fortsatt med døden i noen land som Iran, Saudi-Arabia og Sudan. Selv i det sekulære Vesten risikerer ateister med muslimsk bakgrunn trusler, trakassering og vold. Det er ennå ikke akseptert av det store flertallet av muslimer at noen velger å forlate religionen.

– Derfor velger Ex-muslimer provokasjon og konfrontasjon, uttalte Ahadi.

Ex-muslimer vil arbeide mot en konstruert identitet på grunnlag av antatt religiøs tilhørighet, og styrke fellesmenneskelige verdier. Namazie oppfordret flere muslimer til å forlate islam åpent, støtte et skille mellom religion og politikk og forsvare menneskerettighetene.

Utrops utsending stilte følgende spørsmål under pressekonferansen.

– Har Ex-muslimer et filosofisk humanistisk grunnlag og slik er en del av den humanistiske bevegelsen? Har dere allerede inngått samarbeid med andre humanistiske organisasjoner i Skandinavia, f.eks. Svenske Humanisterna, Norske Human-Etisk Forbund og danske Ateistisk Selskab? Hvis ikke, er Ex-muslimer åpne for et slikt samarbeid?

Mina Ahadi svarte:
– Vi vil samarbeide med alle som støtter vår sak og våre mål. Det er aktuelt å arrangere en konferanse i samarbeid med andre organisasjoner for å avsløre politisk islam, og diskutere og debattere islam åpent. I Skandinavia tenderer man til å bagatellisere problemet. Det er viktig for oss å nå til media med vårt budskap, og vi tar gjerne imot økonomisk støtte og annen hjelp fra andre organisasjoner.

Ex-muslimer driver en krass religionskritikk. Til forskjell fra sekulære organisasjoner i Skandinavia som kritiserer en majoritetsreligion og en maktsinstitusjon i samfunnet, er deres kritikk rettet mot en minoritetsreligion. Synes dere det er uproblematisk å gå hardt ut mot en minoritet som på mange måter har en svak stilling?

– Vi kaller oss ex-muslimer nettopp for å provosere. Vi har fått masse støtte fra vanlige muslimer. Kun 10% i Tyskland er organiserte i religiøse organisasjoner. Majoriteten er moderne og sekulære mennesker. Jeg har faktisk fått mange takkebrev. Nå er det vi som representerer de resterende 90% i Tyskland, svarte Ahadi.

Mahin Alipor, ordfører i Sverige, supplerer:

– Vi representerer også mennesker i Midtøsten som ikke tør innrømme at de ikke er troende, der ateismen straffes med døden.

(Les mer om ex-muslimer i Utrops utgave 10, 2007)